|

Adressa.no har i dag en interessant artikkel som tar for seg situasjonen i Bygg og anlegg-næringen i Norge: De skriker etter håndverkere, men norsk ungdom er ikke interessert i slike jobber. Byggfagene var den store taperen ved årets opptak til videregående opplæring i Hordaland, med en nedgang på fjorten prosent. Næringen fortviler over mangelen på folk.
- Håndverksyrkene er fysisk tøffe. Det er tidlig opp, tunge løft og arbeid ute i all slags vær. Kanskje norsk ungdom har det for godt, sier arbeidsformann Tomas Plassen til avisen, og forteller om en høyere arbeidsmoral blant mange litauere og polakker.
- Vi får nesten ikke tak i gode lærlinger lenger. Nå har vi gått over til å rekruttere norsk ungdom som kan administrere de mange utlendingene vi har, sier den daglige lederen i firmaet, John Nilsen.
De gode tidene må trolig ta mye av skylden for rekrutteringssvikten skriver avisen. Gjennom de siste årenes høykonjunktur har ungdommen kunnet velge og vrake i jobber. Videre er kvaliteten på de man faktisk får tak i; ikke alltid like god: I en undersøkelse fra januar i år oppga 40 prosent av bedriftene på Vestlandet at de var misfornøyde med kvaliteten på lærlingene sine. John Nilsen sier det blir stadig vanskeligere å finne norske ungdommer som er villige til å ta et ekstra tak når det trengs.
- Du trenger noen som kan stå igjen og legge over presenningen når de andre har gått hjem. Men i dag er det er en enorm mangel på ungdom som ønsker å ta ansvar, sier han.
Direktør Tommy Johansen i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) mener trendyrkere innenfor media og kommunikasjon, kunst og kultur og IKT stiller de praktiske fagene helt i skyggen.
- Vi trenger en bredere forståelse av hva kompetanse er, for det handler ikke bare om det du kan lære på universitet og høgskole, sier han. På et skolebesøk nylig traff jeg en gutt som ønsket å bli forskalingssnekker, men han fikk ikke lov av foreldrene. Slike holdninger til håndverksfagene er skremmende, sier Johansen.
Sosiologiprofessoren ved Universitetet i Oslo (UiO) ser rekrutteringssvikten for de klassiske håndverksfagene som ett av flere uttrykk for en kulturell endring i synet på arbeid.
- Sammenlignet med andre folk i Europa er dagens nordmenn mer opptatt av å nyte enn å yte. Videre sier han til avisen at vi har ikke lenger den begeistringen rundt arbeidet som er en forutsetning for all nyskaping. Ungdommen vil heller sitte på Grünerløkka og se kreative ut enn å drive med innovasjon. Vi er veldig svake på innovasjonskraft i dagens Norge, sier han.
En interessant artikkel. Ikke minst med tanke på hvordan situasjonen faktisk er for de praktisk estetiske fagene i skolen. I fjor tok jeg selv videreutdannelse i Kunst og håndverk; og det som slo meg var at her var så og si alt lagt vekt på "kunst" - delen; mens "håndverks"-delen så og si var helt borte. I en diskusjon med mine lærere i faget kom det da også tydelig frem at dette var slik de faktisk forventet at vi skulle undervise i faget også. Den mer praktiske; og virkelighetsnære undervisning i fag som sløyd; ble rett ut omtalt av disse som "hobbykunnskap" som eleven kunne lære seg på et "hobbykurs" på fritiden. Skremmende holdninger. Men samtidig ikke så rart når man også vet at disse lærerne på høgskolen faktisk selv er "kunstnere" og ikke særlig "håndverkere". Og dette er også folk som har klare innvirkninger både på hvordan læreplanene skrives; og ikke minst tolkes. Kanskje ikke så rart da at det er noe feil fokus i måten man underviser i faget. I alle fall sett ut fra en praktisk håndverks tradisjon...
Les hele artikkelen på http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1088858.ece .
|